Tastas historie

Av Bjørn Nibe. Publisert: 5 februar, 2015

Del 1: Fra bondesamfunn til en by i byen. 

KILDE: Bjarne Aspelund er en av våre kilder i artikkelserien. Her viser Bjarne et bilde av seg selv fra 1938, da var han halvannet år. Bak til venstre: Tasta skole.  FOTO: Bjørn Nibe.

I nord og vest grenser bydelen Tasta til Randaberg kommune. Grensen følger det gamle skillet mellom gårdene Finnestad, Høie, Nedre og Øvre Tasta, gårdene Leikvoll, Håland, Goa og Rygg i Randaberg.

I sør følger grensen det gamle skiftet mellom Nedre Tasta og den tidligere gården Eiganes og gården Stokka. Grenselinjen går fra Kalhammaren til Knutmannsteinen på Byhaugen og videre vestover til Store Stokkavannet, som tidligere ble kalt Tastavannet

Når du kommer fra byen, opp Tanke Svilandsgate og inn i Randabergveien, går grensen til Tasta på høyre side av Lyngveien.

Mot sjøen går grensen når du har passert Stemmen, ved Christian Bjellandsgate.

Eksempler på at bydelen strekker seg godt ut er at både Kvitmyrveien 27 og Randabergveien 218 er i Tasta bydel.

Navnegivende for bydelen er gården Tasta. I lange tider var gården delt i to: Nedre Tasta som grenser til Stokka og Øvre Tasta som grenser til Byfjorden, den fjorden som fører inn til Stavanger.

Tastaveden er Tastas høyeste punkt, 92 meter over havet. Tastavarden er 79 meter over havet. I tidligere tider ble det brent bål fra vardene på Tastaveden og Tastavarden, og andre plasser i byen, som Jåttånuten, Stavangers høyeste punkt (139 moh) og Ullandhaug (136 moh) for å melde om fare eller viktige hendelser ved hjelp av røyk.

VEDEN: Utsikt fra Veden 1950-tallet: ”MF Haugesund» går ut fjorden. Foto: Privat.

GJERDEVEIEN: Gravfølge til Lauritz Nilsens langs Gjerdeveien 1911.

Gårdsbruk på Tasta

Går vi frem til høymiddelalderen finner vi fire gårdsbruk på det nåværende Tasta. To gårdsbruk var utskilt fra hovedgården Tasta; nemlig Høie og Finnestad, når Høie er utskilt er usikkert. Men Finnestad, som stammer fra det gamle mannsnavnet Finni, peker sammen med endelsen stad mot vikingtid da gården ble utskilt.

Høie 1920-tallet.

Kildene er relativt magre når det gjelder opplysninger om de fire gårdene: Øvre- og Nedre Tasta, Finnestad og Høie frem mot 1700 tallet. Vi vet med sikkerhet at folketapet etter svartedauden i 1349/1350 førte til at Høie og Finnestad ble fraflyttet. Folket konsentrerte seg om de to rikeste og største gårdene, Øvre- og Nedre Tasta.

Gård nr. 28, bruk nr. 1 (Kommedalsgården), Øvre Tasta, var den største av to hovedgårder på Tasta. Grensene gikk fra Byhaugen i sør til Dusavik i nord, langs Byfjorden i øst og langs Gamle Randabergveien i vest.

KOMMEDALSGÅRDEN 1920: Den største av to hovedgårder på Tasta, Gård 28; Kommedalsgården.

Vi kan slå fast at vi finner kontinuitet i bosettingen på de to største gårdene i området. Bosettingen på Høie og Finnestad ble tatt opp igjen som egne bruk en gang før 1640.

I 1838 hadde Nedre Tasta 21 bruk, Øvre Tasta ti bruk i tillegg til Dusavik. På Finnestad fantes det ni bruk og på Høie ti bruk.

I 1866 var tallet på bruk steget til 71 på Øvre Tasta, 55 bruk på Nedre Tasta, mens Høie og Finnestad hadde henholdsvis 12 og 21 bruk. Flere av disse brukene var mindre eiendommer hvor eieren var sysselsatt i næringer knyttet til bysamfunnet.

I 1930-årene var det mange av bøndene på Tasta som drev med melkeproduksjon, interesserte i å stifte et kontrollag for melkefe. Bøndene ønsket å bedre kvaliteten på melka og å øke melkeproduksjonen, og samtidig få driften belyst ut fra en økonomisk synsvinkel. Til dette trengtes god veiledning av en person med landbruksutdanning.

Den 8. april 1937 ble Tasta kontrollag for melkefe stiftet.

Industri på Tasta

CHRISTIAN BJELLAND: Sildolje- og sildemelfabrikken i Kalhammeren. Foto: Widerøes/Tastavis.

Lensmann Olaus Eskeland var ordfører i Hetland i 39 år. Senere ble han valgt til stortingsrepresentant, og i 1889 ble han president på Stortinget. Han ble tildelt St. Olavs orden. Han var også grunnleggeren av Hetland Sparebank, sammen med sin sønn og bror Kasper.

Lensmannsbetjent Einar Husebø til venstre, til høyre lensmann, senere direktør i Hetlandsbanken, Lars Bertel Olaus Eskeland.

Foruten de industrier som er nevnt ovenfor, var det en mengde små bedrifter, blant annet Lusastanstalten som lå der Frukt og Grønt hadde lokaler (Stavanger Lakkering og Flyttom i dag). Dette var en bygning hvor en leverte inn møbler og klær befengt med lopper og lus. Det samme skjedde med møbler og klær fra hus der det hadde vært tuberkulose, difteri og andre smittsomme sykdommer. Tingene ble plassert i en tett bygning og gasset med blåsyregass.

Televerket opprettet en bisentral nær Tasta Forbruksforening (ved Tastatorget), og fikk i stand en avtale med  Sjur T. Aartun om lokaler til og betjening av telefonstasjonen.

Bisentralen på Tasta kunne åpne  23. juli 1921. Sentralbordet hadde plass til 35 abonnenter, og det ble først tilknyttet 13 abonnenter, men tallet økte til 33 i 1931.

Vi hadde tre båtbyggerier: Erik Notvik i Dusavik som bygget de berømte Aslagbåtene. Etter krigen fikk vi to båtbyggerier til, nemlig Torleif Thorsen på Thorsastraen og Torger Kommedal sør for Vardeneset som bygget de berømte Kommedalsbåtene. Både Thorsen og Kommedal hadde sin læretid hos Erik Notvik.

Einar Sivertsen drar en 17 kilos kveite ombord i en kommedalsbåt bygget i 1954, 23 fot 5 hk Marna.

Smier

Videre hadde Tasta to smier. Den ene kaltes ”Georg i Smiå” (Georg Kommedal) og lå på venstre side av Randabergveien der Gjerdeveien begynner. Han produserte stort sett hestesko og skodde hester for bøndene. Dessuten ble det en tid utlevert post fra smiå.

Den andre overtok Toralf Kristiansen i 1932. Forrige eier var Andras Døsjeland fra Høie. Han overtok etter Bellest Høie. Vi vet at Bellest Høie overtok smien i 1886 da var han 20 år gammel.

Toralf hadde en allsidig produksjon. Blant annet laget han busser for Randaberg-Tasta Billag. Videre var han litt av en oppfinner som konstruerte og produserte mange forskjellig maskiner, blant annet en som produserte pappesker. Dessuten var Toralf god å gå til for oss barn vinterstid i 1930- og 40-årene: Han slipte skøytene.

FØRSTE TORALF-BUSS: Denne bussen (en av tre) laget Toralf Kristiansen for Randaberg-Tasta Billag, ferdig 1946.

Nytt mekanisk verksted ble bygget i Finnestadsvingen. Det gamle verkstedet ble revet, og det ble bygget boligblokk på tomten.

Tilflytting og boligbygging

Mot slutten av 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene var det stort sett bønder og fiskere på Tasta. I tillegg kom de små tilløpene til andre næringer som er nevnt ovenfor. På denne tiden ble det en del boligbygging, blant annet på østsiden av Byhaugen og ned mot Ledaalsgårdene.

På småbruket til Gudmund og Agnes Låtveit (Tverrvegen i dag) ble det i begynnelsen av 1930-årene bygget ni hus. I slutten av 1930-årene ble det bygget 14 hus i området Otterbechsvei og Lindeman Bulls vei. Dette området mener Karin Bråten ble kalt Vølstadveien Hageby. Det ble også bygget noe på Veden i denne tiden. Det var byggmester Martin Aspelund som satte opp husene. Han hadde med seg sin bror Hamilton Aspelund og Conrad Torgersen.

Under krigen ble det bare bygget et par hus.

Rett etter krigen ble det satt i gang ganske stor boligbygging. Blant annet på ”Ryggmarkå”, Martin Rygg sin gård, som lå mellom Lindeman Bulls vei, Lindeveien, Lyngveien og Edvard Munchs vei.

Så var det noen år nesten stopp i boligbyggingen, bl.a. fordi Hetland kommune ikke fikk fart på kloakkbyggingen og infrastrukturen på Tasta. I 1948–50 ble det endelig lagt kloakk og vann i området ved bygrensen og på Veden, noe som satte i gang ny boligbygging i disse områdene. I 1960-årene var det flere byggmestere, blant annet Martin Aspelund, Sverre Vatland og Ernst Monsen som kjøpte opp hele gårder og anla veier og kloakk.

Som det fremgår, ble det i denne perioden igangsatt en omfattende boligbygging på Indre Tasta, blant annet på østsiden av Byhaugen og sør- og nordsiden av Veden. Gårdene til Fredrik Vølstad og Marcelius Haga i Vølstadveien ble kjøpt opp av Hetland kommune og utlagt til tomter; det samme skjedde med Ledaalgårdene på nedsiden av Randabergveien. Det ble også bygget på Gjerdeveien-området og Dusavik-området. I 1963 ble Finnestad Kretsfengsel bygget.

Etter lange forhandlinger i utvalg og kommunestyrer ble Hetland kommune i 1965 slått sammen med Stavanger, bortsett fra Hommersåk og Vier som ble lagt under Sandnes. Dermed ble Tasta en bydel under Stavanger. I 1955 bodde det 3500 på Tasta, i 1965 4900, og 1. januar 1978 var det 7250 innbyggere i bydelen. Ved inngangen til 2015 bor det rett i underkant av 15000 på Tasta. 

Morgenen etter at dette hadde skjedd, fortelles det at mange ektemenn på Tasta ble overrasket av å finne ei bydame i senga, og mange med hytter på Hommersåk, Vier og Usken oppdaget at de hadde nå hadde hytte på Sandnes.

Skoler

I 1853 fikk Tasta sin første faste skole; og byens eldste i dag : Tasta skole. Olaus Eskeland (ordfører i 36 år og Stortingsmann fra Venstre) ga gratis tomt til skolen og senere til Heimlund. Tasta hadde da ordføreren, varaordføreren og flest representanter i formannskapet. Tasta var et politisk maktsentrum.

Da Blåsenborg fra 1849 kom inn i Stavanger kommune, måtte Hetland få en ny fast skole fordi det i loven av 1827 var krav om minst ett skolebygg i hvert prestegjeld. Fra møteboka i Hetland formannskap 14. desember 1851 står det i sak 1:

”Angående en fast Skole i Sognet – med 10 mot 4 Stemmer fattedes følgende Beslutning: Der opprettes skole i Tasta Skoledistrikt hvortil Kiøbesummens Udredelse optages et Lån stort 600 Spesidaler”.

TASTA SKOLE: Byens eldste skole, innviet 1853. FOTO: Privat.

Huset lå om lag der hvor parkeringsplassen er i dag. Den lå der til 1892. I 1891 bevilget herredstyret 1400 kr til bygging av nytt skolehus med ett klasserom til. I 1854 gikk det cirka 100 elever på Tasta skole. Hundre år seinere var tallet ganger så høyt.

Kari Ruud Torgersen forteller:

KLASSE 6B 1965: Vet du navnene på elevene og læreren? FOTO: Privat.

Vi basket daglig med krevende utfordringer. Dagens elever og lærere drar nok på smilebåndet når vi påsto at det var bra med utstyr og hjelpemidler på skolen. Vi hadde jo både filmframviser og radioanlegg! Og et velbrukt trø-orgel fikk gjøre nytten i sangtimene. Men spør om vi ikke sang så det ljomet før hver eneste time.

Skolestyrer ved 100- årsjubileet i 1953 var Nils Østerhus, en vennlig og rettskaffen mann med stor kompetanse og forståelse i sin omgang med voksne og barn.

Han visste å gi oss nye og uerfarne mot og oppfølging. Vi gled lett inn i miljøet, og fikk tidlig merke at kultur arven ble ivaretatt og at denne gamle skolen så å si hadde lagt verdigrunnlaget inn i ”veggene”.

Styrerboligen lå omtrent der som dagens parkeringsplass ligger, og der den første skolebygningen i sin tid lå. På nord- vest siden av skolen lå enda en kommunal lærerbolig. Den huset i flere år mange lærerfamilier, men måtte vike plassen for utbyggingen i 1995. Det var ti lærere ansatt ved skolen det året jeg begynte, og de fleste forble ved skolen i mange år.

Det første skolehuset sto ferdig 1853. Den lå omtrent der hvor dagens parkeringsplass ligger.

I 1891 bevilget herredsstyret 1400 kroner til en ny skolebygning, sydvest for det gamle huset. I 1901 ble det bevilget en sum til lærerbolig på Tasta. Hundre år tidligere måtte læreren ta til takke med kost og losji der han tilfeldigvis holdt skole.

Den daværende skolebygningen ble bestemt solgt til Randaberg. Ny bygning ble reist i 1917. Styrerboligen lå omtrent der den første skolebygningen i sin tid var. På nord- vest siden av skolen lå enda en kommunal lærerbolig. Den huset i flere år mange lærerfamilier, men måtte vike plassen for utbyggingen i 1995.

I 1901 ble det bevilget en sum til lærerbolig på Tasta. Hundre år tidligere måtte læreren ta til takke med kost og losji der han tilfeldigvis holdt skole.

I 1917 kom det søknad fra skolestyret om hel ombygging av skolen. 19.000 kroner ble bevilget til det eldste av de skolebyggene som også i dag hører til skolen.

Tasta skole måtte vente lenge på gymnastikksal – helt til skolens 125-årsjubileum i 1978. I 1956 fikk skolen det bygget som i dag huser l. klasse, SFO og vaktmesterens kontor. På grunn av sin beliggenhet (mot nordvest) fikk bygget navnet Dusavik.

HETLAND: Nybygget Hetland, som i dag huser SFO og de første trinnene. Dusavik er navnet i dag. FOTO: Sigurd Aartun.

GYMTIME: Fra venstre: Asbjørn Høyvik, Toralv Lye og Torleif Jonassen i en gymtime på Tasta skole. Lærerboligen til høyre. FOTO: Sigurd Aartun.

Gymnastikksalen som skolen fikk til 125-årsjubileet, og som ligger mot øst, fikk navnet Veden. De aller nyeste bygningene som kom i 1995/96, fikk også navn i forhold til de stedene de vendte mot; Håland og Høie. Etter at alle de nye bygningene kom på plass, brukes nå den gamle skolebygningen til kontorer og til personal- og arbeidsrom for lærerne – bortsett fra en del av bygningens første etasje som heter Lunde.

I 1854 gikk det ca. 100 elever på Tasta skole.

Hundre år seinere var tallet tre ganger så høyt. I dag er det ca 380 elever på ”Gamle Tasta skole” som vi ofte kaller den. Fagene de hadde på skolen i 1850-årene var først og fremst religion, lesing, skriving og regning, men etter hvert også historie, geografi og lignende orienteringsfag.

Tastaveden skole

Tastaveden het de første årene Tasta ungdomsskole, og var real- og framhaldsskole frem til 1968. Da endret skolen navn til Tastaveden skole, og ble ungdomsskole. Elevtallet toppet seg tidlig på 1970-tallet, da var det 600 elever, og skolen lånte klasserom på Byfjord. I dag er elevtallet 340.

TASTAVEDEN SKOLE: Tasta ungdomsskole, som skolen het i begynnelsen, ble innviet i 1963. Byfjord skole (oppe til venstre i bildet), ble innviet 1966. Tasta svømme- og idrettshall ble overlevert 1. desember 1983. Tastaveden kunstgressbane åpnet sommeren 2009. FOTO: Per Audun  Starheim/Tastavis.

Skolens første rektor var Arne Harstad (1963-1967). Ludvig Bringsjord var så rektor i 27 år, til 1994. Hanne Kristine Lyssand og Dag Mørenskog fulgte i årene etter, før dagens rektor, Finn Lea, begynte i stillingen i 2008.

Høyrepolitiker Egil Olsen var elev på skolen i 1963, i det første kullet som begynte på Tastaveden.

– Vi gikk på skolen syv dager i uken, altså lørdag og søndag også, forteller Egil

På den tiden kunne elevene få både ”dokryss” og ”snakkekryss”: fikk de ti kryss, var det melding med hjem. 

Byfjord skole sto ferdig i 1966. Ti år senere ble Vardenes skole tatt i bruk.

50 ÅR I 2013: Egil Olsen, elev i 1963, Lisa Maria Marcussen, elev på 8. trinn i 2013, og rektor Finn Lea, dagens rekor på Tastaveden. FOTO: Bjørn Nibe.

Rogaland Dampbakeri

Rogaland Dampbakeri holdt til i Randabergveien 53 fra 1923 til 1972. Der var det brødutsalg, kolonialforretning og postutdeling.

ROGALAND DAMPBAKERI: I Randabergveien 53 var det bakeri og kolonial til 1972. FOTO: Privat.

Herman Askeland Danielsen fikk tilbud fra Tasta Forbruksforening om å overta bakeridriften der og inngikk kontrakt for fem år. Driften gikk så godt at han i 1923 kunne kjøpe tomt hos Sam. Ledaal og oppførte hus (nå Randabergveien 53) med bodel i 2. og 3. etasje og butikk/bakeri i første.

Butikken var liten de første årene, bare ”et hjørne” av huset – med inngangsdør fra såkalt brukket hjørne. I 1939 fikk huset et enetasjes tilbygg, som utgjorde hele butikken, og kontor og rom for blant annet melk.

Fra Tastatorget foregikk leveransene av brød og kaker til utsalgene i byen med hest og kjerre. Arne Andersen (far til Viking-spillerne Hans, Sverre og Harald) var kusk og dessuten en tid også hjelpegutt i bakeriet. Han var da en ung gutt og ennå ikke stor for alderen.

Politiet var ganske strenge når det gjaldt kjøring med hest og kjerre i byen, og når en politimann viste seg, kunne det være fare for å bli tatt for å være for ung.

Løsningen ble å stå i kjerra forbi politimannen, for å se større ut.

1946: Emilie Andersen, Arnfrid Svela og Ruth Danielsen utenfor butikken. FOTO: Privat.Av familien ble sønnene Ingvar og Harald bakere. Ingvar var også konditor. I en rekke år var det Danielsen sjøl og Ingvar samt Kristoffer Nilsen som sto for bakingen.

Butikken var liten de første årene, bare et hjørne av huset. I 1939 fikk huset et tilbygg på en etasje, som utgjorde hele butikken pluss kontor og rom for varer.

I begynnelsen av femtitallet ble den kollfyrte bakerovnen erstattet med elektrisitet.

Butikken var det fru Danielsen som sto for. Familien ble – som vanlig på den tiden – barnerik, og til husstellet måtte de ha hjelp. Tjenestejente ble det kalt da. Første ansatte butikkdame var Gudrun Husstøl. Henimot midten av 30-tallet begynte sønnen Kåre i butikken. Noen år senere datteren Kikki (Kristine, senere gift Løvaas), så datterdatter Emilie (Andersen, giftet seg Vegstein) og datter Ruth Danielsen).

Av butikkdamer: Arnfrid og Ragna Svela, Kari og Solveig Ledaal, Astrid Gjertsen, Åsta Andersen, Gudrun Berland, Olava Ellingsen, og Inger og Kjersti Danielsen, Kåres døtre.

Posthuset
Det gamle posthuset på Tasta på 50- og 60-tallet lå som første hus etter rundkjøringen ved Tasta skole, på høyre side av Randabergveien.

POSTHUS: Det gamle posthuset på Tasta på femti og sekstitallet.

Huset tilhørte Jacob Eskeland Bernhard Berntsen på bildet. Poståpnere var Hans og Alf Steenshorne. Huset ble revet i 1973.

1930: Den første ansatte butikkdamen på Rogaland Dampbakeri, Gudrun Husstøl sammen med Ingrid og Kåre Danielsen. FOTO: Privat.

Gris og høns i Randabergveien

Eli Hovda (101 år) kom til Tasta julen 1924. Da var hun 11 år. På en to mål stor tomt i Randabergveien der Kiwi og Vitusapotek er nå, hadde familien Hovda både griser og høns.

ELI HOVDA bodde med familien i dette huset i Randabergveien. Før var det posthus og bank der. Tastaveden bak i bildet.

Elis pappa, Johannes Theodor og mamma, Eli Cecilia fikk syv barn, fem av dem vokste opp. Johannes Theodor fisket mange fisk familien Hovda utnyttet som best de kunne, det ble både saltet og tørket fisk til middag, flere ganger i uken. Av de fire grisene og 30 hønsene ble det noen kroner, men også litt mat til familien.

To av Elis søsken døde av tuberkulose da de var fire og fem år. Eli var 14 år da den eldste måtte bøte med livet. Elis mor døde da hun var 56 år.

– Jeg måtte jeg ta meg av huset som eneste jente i søskenflokken etter at mamma døde. Mor var veldig flink til å lage mat. Det var ikke alltid så lett, pappa var streng og det var mye jeg måtte til med, men det gikk nå, det og. På den tiden var det bare et par personer som hadde bil på Tasta. Jeg husker vi akte ned fra Byhaugen, da sto noen vakt, for det kunne jo komme en hest.

101 ÅR: Eli Hova fylte 101 år mai 2014. FOTO: Bjørn Nibe.

Eli husker krigsårene veldig godt.

– 2. verdenskrig var fæl en fæl tid. Vi måtte vise frem bostedsbevis til tyske soldater når det var kontroll. Hvis vi ikke gjorde det, var det ikke behagelig å være oss. En gang måtte jeg gå hjem til Tasta da jeg ikke hadde med bevis. Jeg husker også godt alle granatene som ble skutt fra begge sider av Misjonsveien mot fly som angrep. Da lå vi i skjul i kjelleren.

Reinskau

Reinskau Kafé har tradisjoner siden 1946. I starten solgte bedriften russiske biler, vafler og kaffe. Ekteparet Ernst og Gerd Reinskau startet Reinskau. Da het bedriften Reinskau Kafé og bilomsetning.

REINSKAU KAFE OG BILOMSETNING: Hovednæringen til Reinskau de første årene var russiske biler av merket Volga og Pobeda.

Hovednæringen til Reinskau de første årene var russiske biler av merket Volga. Bilens deler kom i gamle kasser og ble nitidig satt sammen i verkstedet. I begynnelsen var det vafler og kaffe på menyen, en meny som utviklet seg etter som årene gikk.

Reinskau ble etter hvert et fast lokale for husmorlag, arbeiderlag og konfirmasjoner. På slutten av 60-tallet ble Reinskau bydelskafé med bowling.

Bjørn og hans bror, Ernst Levin drev bedriften videre etter at pappa Ernst døde i 1983. Ernst Levin hadde ansvaret for alt papirarbeid, skatt og regnskap. Bjørn var kremmeren og den som var ute blant kunder og folk.

Reinskau var forhandler av bilmerket Pobeda, en bil som lignet på Volvo PV, før den russiske, populære bilen Volga kom i trekonteinere fra 1957.

BJØRN REINSKAU: Bjørn Reinskau med minivarianter av bilmerket Pobeda og Volga. FOTO: Bjørn Nibe.

Det var Drosjenes Felleskjøp i Oslo som startet salget av Volgaene. Ernst Reinskau etablerte avdelingskontor på Tasta. Den 6-seter bilen ble veldig populær i taxinæringen, og fikk 75 prosent markedsandel i Stavanger.

Reinskau solgte den siste, nye bilen i 1972. Den kjørte Bjørn Reinskau personlig fra Oslo til Tasta, og den ble solgt til en kunde på Hommersåk.

Tidlig på 1960-tallet begynte Reinskau å selge pommes frites – ”franske” etter at Ernst Reinskau hadde byttet til seg en frityr fra Tyskland mot en bil. Reinskau begynte tidlig med pizza, en bestselger de satte sammen selv. Fra 1970 og i mange år solgte Reinskau flest pizzaer blant enkeltstående firmaer i Rogaland.

Ungdomskafeen på Reinskau var i mange år et samlingssted for ungdommer. Der var det automater av flere slag, og mulighet for å kjøpe mat og drikke. Bjørns søster, Tove drev ungdomskafeen.

Frem til tusenårsskiftet ble Reinskau drevet av familien Reinskau, de siste årene med Bjørn Reinskau, Ernst Reinskaus eldste sønn, som sjef. Våren 2000 tok Trygve Lie over Reinskau Kafé sammen med kona Kristin, og kjøpte eiendommen av familien Reinskau få år etter.

I dag drives Reinskau av et ektepar fra Island, som overtok driften høsten 2013.

Byhaugkafeen
Våningshuset ble opprinnelig bygd av telemarkingen John Johnsen i midten av 1840-årene. I 1852 ble det bygd vei til Byhaugen. Stavanger kommune overtok eiendommen i 1924, og drev kafe fram til 2. verdenskrig.

Etter krigen var Byhaugkafeen i svært dårlig forfatning, og kommunen ville rive bygget. Etter en aksjon fra redaktør Christian Oftedal i Stavanger Aftenblad, ble bygningen restaurert. Kafedriften ble gjenopptatt, og Byhaugen ble igjen et populært utfartssted. I noen sesonger fram til 1966 drev også Bondeungdomslaget sommerkafe på Byhaugen.

I 1968 ble kafeen drevet av Tasta IL etter avtale med Matsalget. Fra 1975 og frem til 2014 var det Stavanger Astronomiske Forening som leide og vedlikeholdt huset. Byhaugkafeen nyåpnet 1. april 2014, etter en omfattende rehabilitering. I dag driftes Byhaugkafeen av Eiganes Tasta Frivilligsentral. Søndager er det søndagskafe på byhaugen.

BYHAUGKAFEEN: Våningshuset ble bygget i 1845. Stavanger kommune overtok eiendommen i 1924.

Dusavikbasen

Fra 1900 overtok hermetikkindustrien og senere skipsbygging som byens hovednæringer. På begynnelsen av 1960-tallet var hermetikkindustrien på retur, og byen trengte nye ben å stå på i sitt næringsgrunnlag.

Tidligere jordbruksjord og utmarksområder ble omgjort til industri- og baseområder. I Dusavika i Stavanger og Risavika i Sola ble det bygd kaianlegg, verkstedhaller og administrasjonsbygg for å betjene oljenæringen.

Phillips signerte leiekontrakt med Smedvig for et fem mål stort område i Dusavik 25. april 1966. Samme dag ble den første dynamittsalven avfyrt på Notberget i Dusavik. Det hastet med å klargjøre området for ”Ocean Viking” som var under bygging. I begynnelsen av oktober 1966 kunne Phillips flytte inn i de nye lokalene.

OCEAN TRAVELER: Riggen «Ocean Traveler» slepes til Dusavika juni 1966. Foto: Shell.

22. juni 1966 ankret den første boreplattformen, ”Ocean Traveler” opp i Dusavik etter å ha blitt slept i 52 døgn over Atlanterhavet. Den tilhørte det amerikanske boreselskapet Odeco, og var var innleid av Esso Exploration Norway Inc. for å gjennomføre de første boringene. I dag er det mer enn 60 oljeserviceselskaper på NorSea-basen eller Dusavikbasen, som noen kaller basen.

Drosjeeier Erling Bendiksen eide blant annet en Dodge 1939, sjuseter. Det spesielle med denne bilen er at den ble konfiskert av tyskerne under krigen og levert tilbake etter krigen med granathull i den ene døren. Bilen gjorde tjeneste som drosje i 12 år. Den var så romslig bak at når klappsetene var oppslått, kunne en barnevogn kjøres rett gjennom bilen.

DODGE 1939: En av drosjeeier Erling Bendiksens biler.

FAKTA
Vi gir deg historien om Tasta, fra 1300-tallet til 1800-tallet, og inn i den nye tiden; fra bondesamfunn til en bydel med mer enn 15.000 innbyggere. Les om kirkene, skolene, idrettslagene, skolekorps, kjøpmenn og steder i bydelen mange har et kjært forhold til i kommende utgaver.

Artikkelserien er bygget på artikler fra Tasta historielag, samtaler med Eli Hovda, Bjarne Aspelund, Tor Jan Førland, Jan Kurt Torgersen, Kjell Bols og Lars Ikdal.

Del 1 sto på trykk februar 2015. Del to kommer i mars, del tre i mai, del fire i juni, del fem i august, del seks i september, del sju i oktober, del åtte i november, del ni i desember.

Kilder: Tasta Historielag, Karin Braaten, Engwall Pahr-Iversen ”Snodige skruer og fornøyelige figurer” 2012, Bjarne Apelund, Jan Kurt Torgersen, Kari Ruud Torgersen, Jan Alsvig: Tastabilder 1 og 2, Kjell Bols, Eli Hovda, Tor Jan Førland, Lars Ikdal, Ivar Andersen og Arve Finnestad.

Kommentarer

Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på Tastavis. Falske profiler blir utestengt. Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen Tastavis.