Ildsjelene: Skaper trygghet og trivsel på Tasta sykehjem

Av Andreas Thorsen. Publisert: 15 mars, 2020

Latteren sitter løst mellom Anbjørg Kiplesund og beboerne på Tasta sykehjem.

Som kultur- og frivillighetsleder koordinerer Anbjørg Kiplesund nærmere 60 frivillige som stiller opp for beboerne ved sykehjemmet. Det er mange måter å hjelpe til på, og det er til glede for alle parter.

 

I Ildsjelene-spalten skriver vi som regel om dem som bruker fritiden på noe de brenner for og som gagner lokalmiljøet på Tasta. Men så ble vi tipset om Anbjørg Kiplesund ved Tasta sykehjem, som har frivillighet som jobb.

Tipseren, Ann Elisabeth Kirkhus, er en av de frivillige som Kiplesund koordinerer, og berømmer henne for hvordan hun inspirerer, og hennes store engasjement for beboerne ved sykehjemmet.

– Hun husker navnene på alle, er våkent tilstede og rolig og munter, og danser gjerne med dem, fortalte Kirkhus da hun tok kontakt.

 

Vafler hver tirsdag

– Her er spesial til deg – to stykker med én gang!

Anbjørg Kiplesund smiler og serverer vafler til Olaug Marie Jonassen. Hver tirsdag samles damegruppen på Tasta sykehjem til samvær og aktiviteter, og da er alltid vaffeljernet fremme. Ragnhild Nilsen og Else Svendsen er frivillige, og tar seg av stekingen hver uke. Nilsens datter jobber som sykepleier på en avdeling her, og Svendsens mor bodde her på sykehjemmet.

– Så det var vel via disse tilkoblingene vi ble oppmerksomme på at vi kunne bidra som frivillige her, smiler de to.

Ved hvert av de fire store bordene i lokalet sitter også frivillige, som hjelper og holder beboerne med selskap mens de strikker, bretter servietter til dagsenteret og spiller Yatzy.

 

– Finnes ingen «typisk frivillig»

– Vi har frivillige til veldig mange ting. Mange er besøksvenner, og blir med beboeren hit på damegruppen, noen kommer innom sykehjemmet med hunden sin, og noen hjelper til ved arrangementer som konserter. Noen er innom en gang i måneden og noen er her hver dag. Vår eldste frivillige er 90 år gammel, og den yngste er i 20-årene, så du kan si at det ikke finnes en «typisk frivillig» konstaterer Kiplesund, selv om hun medgir at kvinner er i betydelig overtall her.

Sykehjemmet samarbeider blant annet med Frivillighetssentralen og Røde Kors, og har nærmere 60 frivillige – en dobling siden Kiplesund begynte i jobben i 2012.

– Det var ikke nødvendigvis et mål, men vi har sett verdien av frivillige. Tidligere hadde vi en aktivitør, men vi har et budsjett å forholde oss til, og da er gode frivillige desto viktigere. Frivillighet er kjempeviktig for at Norge skal gå rundt, konstaterer hun.

Hver tirsdag steker og serverer Else Svendsen og Ragnhild Nilsen vafler.

Trygghet og trivsel for alle

Noen tar også direkte kontakt med sykehjemmet, og de som allerede er frivillige rekrutterer venner og kjente. Dette ønskes velkommen, særlig da flere besøksvenner ønskes. Men Kiplesund er også opptatt av hva de frivillige får ut av det:

– Det er slik med frivillighet at man må ha viktige og meningsfylte oppgaver for å trives. Visjonen for sykehjemmet er trygghet og trivsel, og det blir litt det samme overfor de frivillige.

For å bidra til trivselen holdes det sosiale samlinger for de frivillige omtrent en gang i halvåret. Da treffes alle, og de får se spennvidden innen det frivillige arbeidet og gjerne lære litt av hverandre.

 

Etterutdanning kom godt med

Å lære kom også godt med for Kiplesund da hun begynte som frivillighetsleder. Opprinnelig er hun sykepleier, og har selv lang bakgrunn som frivillig både i Norge og i afrikanske land. Men hun kjente raskt et ønske om å få mer formell kompetanse:

– Etter å ha jobbet her en liten stund, tok jeg kurs innen frivillighetskoordinering innen eldreomsorg ved Verdighetssenteret i Bergen, forklarer hun.

Etter at damegruppens samling er rundet av med litt sittetrim, samles noen av de frivillige og forteller litt mer om sin erfaring.

–  Min mor er beboer her, og både jeg og mannen min er med som frivillige. Etter at jeg ble pensjonist, fikk jeg mer tid til rådighet. Det gir veldig mye å delta i dette, og man ser at behovet er til stede. Dessuten opprettholder vi et fint miljø til når vi selv skal flytte inn her, ler Sølvi Svangtun.

For Rhonda Endresen var det da hennes mor fikk Alzheimers sykdom at hun først kom inn på tanken om å gjøre noe for de eldre.

– Så en dag henvendte jeg meg på Byhaugkafeen, hvor frivilligsentralen for Eiganes og Tasta holder til, forklarer hun.

Damene forteller også at de ofte samles på sykehjemmets egen Kafé Drøsen etter at de er ferdige for dagen. Der ønsker de å se flere av naboene til sykehjemmet:

– Det er viktig, du må få med at vi vil ha dem hit! Det er kjempegod mat, og så er det jo 100-kronersuke der hele året, ler damene.

Frivillighetsleder Anbjørg Kiplesund og frivillige Sølvi Svangtun, Rhonda Endresen og Else Svendsen synes at miljøet som skapes med arbeidet er fantastisk.

Kommentarer

Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på Tastavis. Falske profiler blir utestengt. Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen Tastavis.